Kjære generasjonen over meg

Jeg har lært så ufattelig mye bra fra dere. Det er de gode menneskene rundt meg som har bidratt til å forme meg til den personen jeg er i dag. Jeg er svært takknemlig for å være så heldig å vokse opp i svært trygge og gode rammer. Uansett hvor jeg gikk som liten var dere rundt meg for å beskytte meg, mate meg, utfordre meg og glede meg. Jeg lærte god arbeidsmoral og jeg tilegnet meg sterke meninger. Jeg har stor respekt for dere og glad for å oppleve både oldeforeldre, besteforeldre, tanter og onkler i hopetall. I tillegg vokste jeg opp blant dere ute på bygda hvor alle visste hvem jeg var, og jeg visste hvem dere var. Om jeg gjorde noe galt så var det helt sikkert at hvem som helst av dere kunne korrigere meg. Og hadde jeg gjort noe bra så fikk man serverte noe godt hos alle og enhver. Som barn hadde jeg gode samtaler i solveggen med de som da var pensjonister. Jeg hadde de som passet på at vi ikke gikk for langt ut på isen og vi ble kjørt hjem og vi gikk for langt.

I dag er jeg selv voksen og skal lære generasjonene under meg igjen de verdiene som jeg står for. Den tryggheten jeg opplevde er ikke like enkel å videreformidle som den gangen verden var veldig liten.

Men jeg ser også at det er en ting jeg ønsker at dere, i generasjonen over meg skal lære av meg. Jeg håper at jeg som har lært så mye av dere, kan få lov til å lære dere en ting i gjengjeld. Jeg ser at dere har en del frykt – en frykt for noe som jeg ikke er redd for, nettopp på grunn av det jeg har lært av dere.

Jeg er ikke redd for innvandrere eller innvandring. Selv om alle innvandrere til sammen valgte å stemme på ett eneste «innvandrerreligiøst, nå skal vi ta over Norge»-parti – så hadde de ikke klart å bli større en FrP. Innvandrere er like forskjellige som dere er, noen er sinte som naboen som ikke likte at vi gikk for nær eiendommen. Noen er snille og byr på husvarme og gode smaker slik som jeg ble mottatt om jeg besøkte de eldre i jula som barn. Noen bryr seg om hjemstedet sitt, slik dere har vist dugnadsånd i generasjoner. Noen få er kriminelle og har samme bane som enkelte unntakspøbler som vokste opp på bygda. Jeg har brukt år på å se bak, finne ut hvor alvorlig frykten er. Det viser seg at innvandrere er flinke på å ta høy utdanning. De setter pris på muligheten og tar bedre vare på sjansene enn mange av oss som er her fra før. Vi som har lært å stå på fra dere, får konkurranse fra andre som har de samme verdiene om at hardt arbeid lønner seg. Det er bra, vi trenger de verdiene i samfunnet vårt.

De snylter heller ikke, det er ca 7 % av innvandrere som er arbeidsledige. Det er et bedre tall enn mange andre land i Europa har totalt. Jeg har selv jobbet sammen med innvandrere og de gjør en god jobb også. De tar ikke fra oss jobbene heller – faktisk finnes det tall fra 2012 som viser en stor gründerånd hos innvandrere – det var den gangen ca 20.000 innvandrere som hadde startet egne bedrifter – i snitt gjør de det også bedre enn snittet på alle nyskapninger. Det var også en innvandrer som sørget for at vi fikk oljeinntekter. Det er utrolig mye bra med innvandrere – men dessverre liker media å fokusere på alt det negative. Det er jo logisk fordi det selger. Så lær av meg her, tro meg når jeg sier at det er ikke så ille som dere ser ut til å tro. Det er det jeg vil at dere skal lære fra meg, som en takk for alt jeg har lært av dere.

Ja noen er kriminelle, og statistikk viser at det er mikroskopisk forskjell på andel kriminelle innvandrere og andel kriminelle etniske nordmenn. Det er riktignok en tendens til at de som er kriminelle får en mer voldsom «karriere» – det er et problem som vi skal ta seriøst. På samme måte som vi i Norge er flinke til å jobbe med holdningsskapende arbeid. Kriminaliteten i Norge er på sitt laveste nivå på 20 år. På samme tid har antall innvandrere tredoblet seg. Da kan man ikke tro at innvandrere fører med seg mer kriminalitet? Når de har blitt mange flere og kriminaliteten går ned? Da ønsker jeg at vi skal stole på at vi jobber bra med kriminalitetsbekjempelse i Norge. Politiet får mye kritikk, men jaggu gjør de mye bra også.

Jeg har lært så mange gode verdier av dere, og jeg er overrasket over å se hva mange av dere frykter, for det stemmer ikke med oppdragelsen jeg fikk. Jeg ble kanskje mer uredd enn jeg skulle bli? Jeg var redd for å fly når jeg var yngre. Det var skummelt fordi flyr faller ned, og man leste hele tiden om fly som falt ned. Der ble jeg møtt med rasjonelle argumenter som at «Det er så sjelden», «Det er større sjanse for å dø i bilulykke» – så begynte jeg å se på flykræsj-programmer på TV og så hvor stort arbeid man legger ned for å hindre at de skal skje. Jeg bor ved siden av en flyplass, og statistisk sett vil jeg aldri se en flyulykke noen gang. Dere lærte meg at det er ikke farlig å fly. Men flyulykker selger i media, så man får jo inntrykk av at det er «bare flykræsj» – Jeg ønsker at dere skal lytte på mine rasjonelle argumenter denne gangen. Innvandring og spesielt da innvandrerne er ikke så farlige som dere tror.

Jeg setter stor pris på alt dere har lært meg, nå har jeg blitt voksen og jeg snakker imot dere ofte. Det faller ikke alltid i god jord, men dere har lykkes med å oppdra en person som bryr seg sterkt om andre mennesker, på samme måte som dere brydde dere om meg. Dere har vist meg deres egne sterke meninger og gjort at jeg kan vokse opp å vite at sterke meninger kan man ha, og være venner etterpå. Jeg er helt uenig med gode venner den dag i dag, og det er jeg glad for at jeg kan være. Jeg føler ikke at jeg har fiender, bare venner med forskjellige meninger. Jeg har lært å akseptere at vi er forskjellige – men likeverdige.

Lærdommen jeg ønsker å løfte opp en generasjon er at vi frykter mest frykten i seg selv. Frykt kan få mennesker til å gjøre ting de ikke egentlig står inne for. Det er ikke uvanlig og egentlig en ganske normal psykologisk reaksjon vil jeg tro. Nesten hver dag ser jeg at dere formidler meninger i dag, som jeg vet at dere egentlig innerst inne ikke står for. Som når dere deler ett innlegg fra nettsider som er langt unna det ståstedet dere selv har lært meg. Jeg frykter høyreekstremisme som et resultat av frykten dere har, og jeg ser at det gror i et miljø som er så langt unna min oppvekst. Men jeg prøver å ikke la meg lede av frykt, jeg prøver å stå imot. Jeg taler imot når dere deler faktafeil, jeg taler imot når dere støtter opp om meninger som tilhører det tankemønsteret mine bestefedre jaget ut av landet. For jeg vet at dere ikke er sånn, dere går av og til litt for langt og da er jeg opplært til å kjøre dere hjem, på samme måte som når vi som barn ble overrasket av regn og befant oss et par mil hjemmefra.

Noen ganger leker dere i for store bølger og da er jeg opplært til å hente dere litt inn på trygg grunn igjen. Noen ganger sårer dere mennesker dere er glade i, og da har jeg lært å megle, ta folk inn i varmen og tilgi. Noen ganger deler dere løgner, og da er jeg opplært i å stoppe dere fra å spre løgner. Jeg har lyttet hele mitt liv, og ja ofte gått mine egne veier, men selv når dere ikke vet det så lyttet jeg. Når dere voksne diskuterte politikk i stua kunne jeg sitte utenfor døra å lytte. Av og til kunne jeg snike meg inn for å hente en twist, ikke bare fordi jeg er glad i noe søtt, men fordi da ble dere stille, da ble dere venner og så kom grovisene og latteren tilbake.

Dere har lært meg å si ifra, og dere har lært meg å stå for det jeg tror på. Når jeg ser at dere deler nettsider med høyreekstremt innhold, eller fra høyreekstreme kilder så vet jeg at dere ikke er høyreekstreme. Jeg vet at dere har en frykt, og den frykten respekterer jeg. Men når dere går for nær havets bølger er jeg opplært til å hente dere inn. Det er det jeg gjør nå. Lær denne ene tingen av meg: Vær gjerne redde, men se på det rasjonelle – og vær så snill å bli mer kildekritiske, dere deler alt for mange høyreekstremistiske saker –  så slipper jeg å måtte hente dere fra flåter som ikke flyter, men på samme måte som dere alltid var der for meg, hver gang jeg kom i trøbbel, skal jeg være der å hente dere inn på trygg grunn – for det er det dere har lært meg opp til, og for det er jeg evig takknemlig.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *