Du vil ikke tro hvorfor de enkle argumentene vinner!

communication-1082657_640

«Den enkleste forklaringen er ofte den beste»

Jeg elsker statistikk, jeg elsker å lese rapporter fra forskere. Jeg liker å fordype meg i et tema for å finne argumenter for og mot en sak. Jeg liker å ha meninger om hvorfor noe er bra, og på samme tid ha en formening om hvorfor noe er dårlig. Som biodiesel som mange mener kan redde miljøet, mens noen mener at det vil kreve for mye dyrket mark og energi for å produsere. Den klassiske vinninga opp i spinninga.

Når noen «kaster ut» er argument i en diskusjon, så søker jeg kunnskap – det er ikke alltid like lett å svare på stående fot. Jeg vil gjerne vite mer om temaet. Jeg vil vurdere fakta, forskning, statistikk og trender over tid. Da er det vanskelig og tidkrevende å svare på gode måter.

Det beste eksemplet er: «Innvandrere er årsaken til økt kriminalitet» – Mange lesere nikker på hodet og vet jo at det er sant. Siden det står i media. Til og med fengselsansatte sier det i media. Da må det jo være sant. Det passer inn i ditt bilde. Når jeg leser dette begynner jeg å se på statistikk. Jeg sjekker det meste jeg finner og konkluderer med at statistikken viser jo at kriminaliteten har sunket jevnt og trutt de siste 20 åra. Mens vi har blitt stadig flere mennesker på samme tid. Kanskje nordmenn har sluttet helt med kriminalitet? Kanskje andelen er svært ujevnt fordelt at det er få innvandrere som forpurrer hele paradis? Da sjekker jeg hvor mange innvandrere vi var for 20 år siden og sammenligner det også. Da viser det seg at på 20 år så har antall innvandrere over tredoblet seg. Samtidig har kriminaliteten gått ned. Da tenker jeg at fordelingen må vise at i prosent er det nok mer kriminalitet hos innvandrere enn ellers i befolkningen. Så jeg sjekker videre i det tynne grunnlaget som finnes. Og joda, det kan jo være at forskjellen utgjør omtrent 0,02 % – 20 stk ekstra på 100 000 mennesker. Jeg sjekker videre og ser at også flere tar høyere utdanning enn «etnisk norske» – kanskje kompenserer de der?

Heng med, jeg vet jeg har en innfløkt runde før mitt poeng, men du vil ikke tro hvor nær jeg er ved å komme til poenget!

Når jeg kommer med mitt motsvar så tror du meg ikke. «Statistikk er å ha det gjennomsnittlig ganske bra når du har ett bein i isvann og ett bein i en grill» – Jeg har brukt tid på å sette meg inn i saken og så har jeg likevel fått feil konklusjon. Det skjer svært ofte, jeg må være en idiot.

Jeg innser jo at jeg ikke vinner diskusjoner når jeg ikke evner å bruke enkle argumenter. Men hvorfor er det de enkle argumentene som vinner frem i hverdagen? Og hvorfor er ikke mine argumenter like enkle?

Det er lett å si at man vil ha billigere drivstoff. Det er vanskeligere å forklare at når bensinen kostet 7 kroner literen så brukte i vertfall min bil nesten 2 liter 98 oktan på mila – riktignok var min bil den gangen året eldre enn sjåføren. Siden 1991 har snittlønna nesten doblet seg. Prisen på drivstoff har doblet seg og bilen min i dag bruker mindre enn 0,5 liter diesel pr mil. 7 kroner i 1991 = 11,76 i 2016 kroner. En pris som jeg kan få til på en søndag med NAF-rabatten min. Så jeg kommer altså 4 ganger så langt for samme prisen i dag. Det er jo nettopp billigere drivstoff det. Og for et kjedelig motargument, 97 av 100 vil jo sovne før man rekker å motargumentere. Og hvem vil vel være en bedreviter? Selv ikke bedrevitere vil være bedrevitere.

Trump vant med å si at han vil gjøre Amerika «great again» – hva det innebærer er ikke så lett å si, men lett å være enig i. Ja selvsagt vil man at landet man bor i skal ha en ny storhetstid. Men hva er en storhetstid, og hvem definerer hva som er stort? Er ikke det litt vesentlig i debatten? Det er vanskelig å argumentere for at Norge skal bli bra igjen, når vi knapt har hatt det bedre noen gang. Den påstanden: «La oss gjøre Norge bra igjen» – vil nok appellere til mange som savner gode gamle dager hvor media ikke var så kaotisk opptatt av alt det negative som tilsynelatende skjer.

Men hvorfor vinner de enkle argumentene? Hvorfor har falske nyheter klart å bli spredd mer på nett enn ekte nyheter? Til og med tullesider reagerer folk seriøst på og blir fra seg av frustrasjon.

Vi liker å ta avgjørelser med hjertet. Motivasjonsstudier viser at følelser er den beste måten å engasjere på. Vi velger kjæreste etter følelser, svært sjelden etter fornuft. Vi kjøper hus fordi de føles rett. Noen velger den blå bilen fordi den er finere. Jeg føler at det du sier er riktig, så jeg velger å tro på deg. Dette er ikke noe nytt. Man kjøper ikke den jakken som gir best varme pr krone investert, eller sko på forventet antall skritt pr år.

Den litt mer vanskelige forklaringen inkluderer ethos, logos og phatos, men la oss anta at for enkelhetens skyld heller si at følelser om det som sies og tillit til den som sier det er det viktigste så hopper jeg over den vanskelige logiske forklaringen. «Jeg liker det/deg», «Jeg liker det/deg ikke» – det er ofte nok for å ha en mening.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *